Tidsbildet da Raknehaugen ble bygget

På den tiden Rakne­hau­gen ble bygget, var det mye uro og usta­biliteter i Europa.
Romer­rikets fall, naturkatas­tro­fer og pest-epedemier førte til døds­fall og masse­flukt.
Det er spun­net mange myter og sagn rundt hvor­for Rakne­hau­gen ble bygget og hvem den er bygget for. Mod­erne metoder og analyser avdekker litt etter litt om hva som var foran­led­nin­gen til dette unike byggverket.

 

Rakne­hau­gen — et enormt bygge­pros­jekt i år 552 etter Kris­tus
Vest-Romerriket hadde gått i oppløs­ning i år 476 og det opp­stod store uro­ligheter som følge av at mak­t­vaku­umet etter romernes velor­gan­is­erte sam­funnsstruk­tur kol­lapset. Romerne var til stede i Tysk­land vest for Rhi­nen, i Eng­land opp til Skot­t­land og ellers i hele Vest-Europa. Når all lov og orden kol­lapset, opp­stod kaos. Resul­tatet ble at mange folkeslag la ut på van­dring, i kamp om herredøm­mer over områder i hele Europa. Mange sol­dater var dessuten blitt uten «jobb» og tilgjen­gelige for ulike opp­drag. Det er grunn til å anta at også nord­menn var leiesol­dater — både i den romerske hæren og under andre hær­førere i tiden etter Romer­rikets fall.

Et kul­tur­land­skap gjen­nom 6.000 år
Området rundt Rakne­hau­gen har vært bebodd helt siden minst 4.000 år før Kris­tus  og det er spor etter dyrk­ing av rug, hvete og havre. I dette frodige land­skap­som­rådet, som av den gotiske his­torik­eren Jor­danes (år 550) ble omtalt som «Rau­mariciea», lå mel­lom Mjøsa og Øyern. Det er sannsyn­lig at det har vært et kongedømme eller høvd­ingdømme som reg­jerte over Romerike gjen­nom tidene. De mange grav­funnene tyder på at det har vokst fram et sam­funn basert på religiøst, sosialt eller et mak­t­poli­tisk fun­da­ment eller en kom­bi­nasjon av disse.

Hovin — Øst­landets vik­tig­ste veikryss i folke­van­dringsti­den
Vik­tige ferd­sel­sårer mel­lom sør-nord og øst-vest krysses ved Hovin skole, et par hun­dre meter fra Rakne­hau­gen. Dette var veier mel­lom Oslo og Trond­heim og mel­lom Kongsvinger og Hade­land. Det sier seg selv at det har gjort Hovin-området til et sen­ter for både han­del og utvek­sling av infor­masjon. Mange storgårder som Låke, Gislevoll, Lauten, Hovin og Sand etablerte seg i den yngre jer­nalder (år 500 – 1050 etter Kris­tus). Ljø­godt­tjer­net lå ved denne oldtidsveien og ga vann til de reisende og ei fin slette med muligheter for rasteplass og over­nat­ting for både men­nesker og dyr. Romerne hadde som gravskikk å reise min­nes­merker ved de vik­tig­ste veiene i respekt for sine døde — det samme ser ut til å være til­felle hos oss. Gravhau­gene lig­ger uten unntak ved gamle ferd­sel­sårer og vei­far. Årsaken er at de skulle sees og utgjøre et konkret minne om tidligere tider og for­tidens mennesker.

Raknehaugen flyfoto

På jordet mel­lom Ljø­got gård og Rakne­hau­gen er det fun­net rester etter flere gravhauger og et langhus, sannsyn­ligvis fra 2–300-tallet etter Kris­tus. Foto: Aker­shus Fylkeskommune

Funn fra tiden før Rakne­hau­gen ble bygd
Fra de første par århun­drene har det ligget en stor­gard med langhus ved tjer­net. En av høvdin­gene i området kan ha blitt gravlagt i en kre­masjon­s­grav på går­den (som var tradis­jon på den tiden). Før graven ble anlagt har det vært dyr­ket korn der. Det vet vi fordi det er fun­net tydelige dyrk­ings­furer på stedet. Denne graven er en del av Rakne­hau­gen og er på cirka 2 x 2 meter i omkrets og cirka 1 meter høy. Under denne bran­ngraven ble det fun­net kjem­pe­store kulesteiner — en åre­grue som var kjent fra norske jer­nalder­hus i peri­o­den år 400 før Kris­tus – til år 500 etter Kris­tus). Det ble i denne graven fun­net bein­frag­menter av en per­son på ca 25–35 år.

Folke­van­dringstida og Rakne­hau­gen
Folke­van­dringstida var en urolig peri­ode. Mange men­neskegrup­per var på van­dring og lokalbe­folknin­gen måtte bygge forsvarsverk eller bygde­borger for å verne seg mot mange av disse. Bygde­bor­gene ble bygd på bratte top­per og knauser som allerede fra naturens side var lette å forsvare. Men i til­legg ble de befestet med murer og pal­isader. Mange av disse ste­dene kan man fremde­les se tydelige rester etter. Rakne­hau­gen ble bygd i et vik­tig veikryss og ble et sym­bol på makt og tidlig sam­ling. Hau­gen skulle muli­gens virke avskrekkende på de som hadde onde hen­sik­ter. Det var ikke lurt å angripe et sted hvor en mak­tet å bygge en så stort og ruvende gravhaug. Arke­ologer og his­torikere har ofte stilt spørsmål om hvem de ver­net seg mot. Først og fremst var det nok røver­ban­der de ver­net seg mot, men vi kjen­ner også til at de ver­net seg mot per­soner som var ute etter slaver som kunne brukes i romerske hærer.

Gamle veier
De første veiene på Romerike var stier etter de første men­neskene som bodde her for flere tusen år siden. Stiene utviklet seg etter­hvert til hul­veier. Slike veier kan en enda se ved f. eks. gravfelt fra vikingtida. Oldtidsveien som gikk mel­lom Viken og Eidsvoll var en del av ei land­srute. Fra Eidsvoll gikk det trans­port på Mjøsa med båt om som­meren og iskjøring om vin­teren. Viken i indre Oslofjord ble tidlig et vik­tig han­delssen­ter. En annen vik­tig vei på denne tida gikk fra Sørum, forbi Ullen­saker kirke og videre mot Hovin. Denne veien var kan­skje den vik­tig­ste veien i Ullen­saker som gikk i nord — syd ret­ning i vikingtida og utover i mid­de­lalderen. Øst – vest­forbindelsen eller Tjodgate var også vik­tig. Denne veien kom fra Holter i Nannes­tad, gikk forbi Gislevoll, Rakne­hau­gen, Gjes­tad­gropa og videre mot Jessheim og knyt­tet sam­men går­dene i den østlig­ste delen i Ullen­saker. Det var naturlig å bygge Rakne­hau­gen på et strate­gisk sted — ved en all­farvei. Der ble den store hau­gen sett, beun­dret og respek­tert av de mange veifarende.

Et sen­sasjonelt funn ved Rakne­hau­gen i sep­tem­ber 2013
Den 11. sep­tem­ber 2013 gjorde Carl André Fronth et ekstremt inter­es­sant funn — ved hjelp av met­all­søker avdekket han en drak­t­spenne fra eldre jer­nalder — en såkalt “Dreirun­del”. Det er første gang et slikt funn er gjort i Norge. Spen­nen er datert til slut­ten av 400-tallet, starten av 500-tallet.

Bruk­skunst med røt­ter i Tysk­land
Ifølge Aker­shus Fylkeskom­mune er drak­t­spen­nen er av typen «Dreirun­del», og som navnet anty­der har den røt­ter i Tysk­land. Ved ulike utgravninger siden 1970-tallet er det fun­net klesspen­ner av denne typen i Thürin­gen og Rhein-Hessen, men også i Fris­land og Eng­land. Før 2003 var det bare fun­net fem spen­ner av denne typen i Sverige, alle fra utgravnin­gene på Uppåkra. Det er også fun­net 3 slike spen­ner nord på Fyn i Dan­mark. Fun­net på Rakne­hau­gen bekrefter dermed at det har vært tett kon­takt og han­del mel­lom Romerike og Europa i eldre jer­nalder.
Spen­nen måler 3,8 cm og er utsmykket med sju edel­steiner hvo­rav fem av  fort­satt er intakte. Spen­nen er nå lev­ert inn til videre kon­server­ing på Kul­turhis­torisk museum i Oslo. Fun­net er i følge arke­ologer ved Aker­shus Fylkeskom­mune ikke fra en grav, men fra en boset­ning.

Raknehaugen fra sin mest gåtefulle side. Foto: Sigrid Bogstad

Rakne­hau­gen fra sin mest gåte­fulle side. Foto: Sigrid Bogstad

En hulvei går helt inntil Raknehaugen - en av handelsveiene som krysset hverandre ved Hovin skole. Foto: Sigrid Bogstad

En hul­vei fra umin­nelige tider går helt inntil Rakne­hau­gen — en av han­delsveiene som krys­set hveran­dre omtrent der hvor Hovin skole nå lig­ger. Foto: Sigrid Bogstad

Til ettertanke - da Raknehaugen ble bygd, var Justitian keiser over Det Bysantinske Riket. Fra en mosaikk i San Vitale i Ravenna. Kilde: Wikipedia

Til etter­tanke — da Rakne­hau­gen ble bygd, var Justit­ian keiser over Det Østromerske (bysan­tinske) riket. Fra en mosaikk i San Vitale i Ravenna. Kilde: Wikipedia

Denne draktspennen av type "Dreirundel" ble funnet på Haug gård ved Raknehaugen i september år 2013 og stammer fra Nord-Tyskland. Foto: Akershus fylkeskommune

Denne drak­t­spen­nen av type “Dreirun­del” ble fun­net på Haug gård ved Rakne­hau­gen i sep­tem­ber år 2013 og stam­mer fra Nord-Tyskland. Foto: Aker­shus fylkeskommune

Som kartet viser, krysset viktige handelsveier hverandre ved Raknehaugen.

Som kartet viser, krys­set vik­tige han­delsveier hveran­dre ved Raknehaugen.