Raknehaugen

Raknehaugen er Nord-Europas største gravhaug. Den er helt unik i sin oppbygning i denne del av verden. Inne i haugen ligger tre lag med tilsammen 75000 tømmerstokker i paraplyform . Altså en stokkepyramide. Liknende byggverk er funnet rundt Svartehavet, såkalte kurgan.

Raknehaugens alder har vært datert til svært forskjellige historiske epoker gjennom tidene. Lenge trodde man det var en kongegrav fra vikingtiden (ca år 790 til 1066). Først på 1990-tallet kunne man anslå årstallet mer konkret ved hjelp av ny dendrokronologi — det vil si gjennom å avlese variasjoner i treets årringer. Under perioden 536–537 inntraff en dramatisk global naturkatastrofe, som skapte store partikkelmengder i atmosfæren. Det førte til en markant klimaendring i og med at solen ikke trengte gjennom — med påfølgende ekstreme vintre og svært kalde somre i flere år — spesielt var tilstanden ille i år 537.

Fimbulvinter, avfolking og nød
Forskere mener at en askesky fra et eller flere vulkanutbrudd var årsaken. Man mener at begrepet Fimbulvinter stammer fra denne perioden med avfolking, ødegårder og gjengroing av beitemark. Hele Europa ble rammet av denne hendelsen. Når man telte årringene på tømmerstokkene i Raknehaugen kunne man ut fra antall ringer fra kjernen til denne smaleste årringen fastslå at Raknehaugen ble reist i år 552. Man vet fra undersøkelser at tømmeret var hugget vinteren før.

Raknehaugen — et enormt byggeprosjekt
Mer enn ett hundre personer var involvert i å hugge tømmer og trekke det fram til mellomlagring ved Ljøgodttjernet. Snittet i tømmerstokkene tyder på at de har hatt skarpe økser til å felle trærne, som stort sett bestod av furu og bjørk. Ytterligere fem hundre personer var med på å bygge haugen og forsyne alle arbeiderne med mat og drikke. På det meste må det har vært bortimot 1.000 personer i arbeid gjennom hele vinteren og påfølgende sommer. Det betyr at dette prosjektet har vært svært viktig å gjennomføre.

Hvem ble graven reist til minne om?
Mange har forsøkt å finne svaret på hvem som ligger gravlagt i haugen. I gamle sagn heter det at «Kong Rakne ligger gravlagt mellom to hvite hester og sju års skatt. Over ligger tømmervelt på tømmervelt». Det finnes ingen skriftlig dokumentasjon, men muntlige overføringer gjennom nærmere 50 generasjoner verifiserer historien om at graven faktisk inneholdt tre tømmervelter med 25.000 stokker i hver velt. Noen spor etter hester eller gravgaver har aldri blitt funnet.

Det mangler ikke på forsøk å avdekke Raknehaugens hemmelighet
Den 21 årige hobbyarkeologen Anders L. Lorange fra Fredrikstad hadde gravd ut over hundre vikinggraver i Sør-Norge, og mange i Ullensaker. Disse gravene var ikke større enn cirka to til fire meter høye, og forventningen var skyhøy da han startet utgraving i år 1869 om hva som kunne skjule seg i Raknehaugen, som målte hele 19 meters høyde og nær 90 meters diameter. Skuffelsen ble stor da de kom til at graven måtte være tom. Lorange la igjen en hilsen i graven dersom noen skulle prøve å grave ut haugen etter ham.

Utgravingen i 1939–40 bekrefter at Raknehaugen er en gravhaug
Det skulle gå 70 år til neste utgraving. Det var professor Anton Willhelm Brøgger og konservator Sigurd Grieg som foretok utgraving av Raknehaugen i 1939/40. De grov en sjakt helt inn til kjernen av haugen hvor de oppdaget en liten branngrav, som Raknehaugen var bygget rundt. Den var cirka to meter i diameter, oval og en meter høy. Der ble det funnet beinrester fra et menneske i 25–35 års alder. Man har ikke kunnet fastslå kjønn. Dermed er det ingen tvil om at Raknehaugen er en gravhaug.

Verdens eneste flaskepost som ikke ble funnet i vann?
Et stykke over denne branngraven ble det funnet to flaskeposter - hilsener fra Anders Lorange. Én flaske inneholdt åtte sølvmynter — den andre et brev. Verdens eneste flaskepost som ikke var funnet i vann. I brevet stod det: «Høistærede Granskerkolega. Salutem! Gid Nornene bedre lønnet ditt arbeide enn mitt. Så langt som hit kom jeg inn i Raknehaugens indre, men måte vike for vanskelighederne – grov derpå forgjeves en brønn på 61 fot i haugens topp, der dekker nu atter alt til, i det jeg nedlegger dette minne om min nærværelse og denne ledertråd for mine etterfølgere». Men heller ikke Brøgger og Grieg fant noen kongegrav eller gravgaver, og gåten om kong Rakne var fremdeles ubesvart da de forlot Raknehaugen i 1940.

Dagfinn Skres undersøkelse i 1993
Neste gang haugen ble undersøkt var i 1993 da arkeolog Dagfinn Skre ville foreta en nærmere granskning av Brøggers og Griegs undersøkelser i 1939–40.
Han åpnet en av de mindre sjaktene i nordøstre del av haugen. Etter en kritisk og nøye gjennomgang kunne han slå fast:

Haugen er anlagt på et platå.
Undersøkelser av årringer indikerer at tømmeret er fra år 551 og byggeåret var år 552.
Brente bein var fra menneskeknokler.
Haugen rommet en branngrav uten gravgaver.
Haugen er en gravhaug.

Raknehaugen som hoppbakke:
Fra år 1955 til 1991 ble det arrangert hopprenn på Raknehaugen. Senere er det arrangert skirenn i haugens navn, men dette har foregått ved Kjusbakken.

Klikk på denne linken — og så på ett av rennene, så kommer spilleliste for alle årgangene opp på høyre side.

Fra Sigurd Griegs utgraving i 1939–40. Grieg avdekket et kullag med skallefragmenter fra et kremert menneske på bunnen av haugen.

Raknehaugen er mye besøkt av lokalbefolkningen, spesielt skoleklasser. Ljøgodttjernet er en såkalt isgrop, skapt da isbreene trakk seg tilbake for cirka 10.000 år siden.

Mon tro hva de tenkte, de som gravde ut Raknehaugen i 1939–40 — de må ha blitt overveldet av dimensjonene og de tre lagene med tømmer de fant.

Raknehaugen er nyfrisert og 21 store og små bjørkerer fjernet. Stor takk til Jan F. Aurstad som har forestått huggingen. En del av det groveste tømmeret er brukt til å lage sittebenker og bord.

Raknehaugrennet 1956. Foto: Akershus Fylkesmuseum