Raknehaugen

Rakne­hau­gen er Nord-Europas største gravhaug. Den er helt unik i sin opp­bygn­ing i denne del av ver­den. Inne i hau­gen lig­ger tre lag med tilsam­men 75000 tøm­mer­stokker i para­ply­form . Altså en stokkepyra­mide. Lik­nende byg­gverk er fun­net rundt Svarte­havet, såkalte kurgan.

Rakne­hau­gens alder har vært datert til svært forskjel­lige his­toriske epoker gjen­nom tidene. Lenge trodde man det var en konge­grav fra vikingti­den (ca år 790 til 1066). Først på 1990-tallet kunne man anslå årstal­let mer konkret ved hjelp av ny den­drokro­nologi — det vil si gjen­nom å avlese vari­asjoner i treets årringer. Under peri­o­den 536–537 inntraff en drama­tisk global naturkatas­trofe, som skapte store par­tikkel­mengder i atmos­færen. Det førte til en markant kli­maen­dring i og med at solen ikke trengte gjen­nom — med påføl­gende ekstreme vin­tre og svært kalde somre i flere år — spe­sielt var til­standen ille i år 537.

Fim­bul­v­in­ter, avfolk­ing og nød
Forskere mener at en askesky fra et eller flere vulka­nut­brudd var årsaken. Man mener at begrepet Fim­bul­v­in­ter stam­mer fra denne peri­o­den med avfolk­ing, ødegårder og gjen­gro­ing av beit­emark. Hele Europa ble ram­met av denne hen­delsen. Når man telte årrin­gene på tøm­mer­stokkene i Rakne­hau­gen kunne man ut fra antall ringer fra kjer­nen til denne smaleste årrin­gen fast­slå at Rakne­hau­gen ble reist i år 552. Man vet fra under­søkelser at tøm­meret var hugget vin­teren før.

Rakne­hau­gen — et enormt bygge­pros­jekt
Mer enn ett hun­dre per­soner var involvert i å hugge tøm­mer og trekke det fram til mel­lom­la­gring ved Ljø­godt­tjer­net. Snit­tet i tøm­mer­stokkene tyder på at de har hatt skarpe økser til å felle trærne, som stort sett bestod av furu og bjørk. Ytterligere fem hun­dre per­soner var med på å bygge hau­gen og forsyne alle arbei­derne med mat og drikke. På det meste må det har vært bor­ti­mot 1.000 per­soner i arbeid gjen­nom hele vin­teren og påføl­gende som­mer. Det betyr at dette pros­jek­tet har vært svært vik­tig å gjennomføre.

Hvem ble graven reist til minne om?
Mange har forsøkt å finne svaret på hvem som lig­ger gravlagt i hau­gen. I gamle sagn heter det at «Kong Rakne lig­ger gravlagt mel­lom to hvite hes­ter og sju års skatt. Over lig­ger tøm­mervelt på tøm­mervelt». Det finnes ingen skriftlig doku­men­tasjon, men muntlige over­føringer gjen­nom nærmere 50 gen­erasjoner ver­i­fis­erer his­to­rien om at graven fak­tisk inneholdt tre tøm­mervel­ter med 25.000 stokker i hver velt. Noen spor etter hes­ter eller grav­gaver har aldri blitt funnet.

Det man­gler ikke på forsøk å avdekke Rakne­hau­gens hem­me­lighet
Den 21 årige hob­b­yarke­olo­gen Anders L. Lor­ange fra Fredrik­stad hadde gravd ut over hun­dre viking­graver i Sør-Norge, og mange i Ullen­saker. Disse gravene var ikke større enn cirka to til fire meter høye, og for­vent­nin­gen var sky­høy da han startet utgrav­ing i år 1869 om hva som kunne skjule seg i Rakne­hau­gen, som målte hele 19 meters høyde og nær 90 meters diam­e­ter. Skuf­felsen ble stor da de kom til at graven måtte være tom. Lor­ange la igjen en hilsen i graven der­som noen skulle prøve å grave ut hau­gen etter ham.

Utgravin­gen i 1939–40 bekrefter at Rakne­hau­gen er en gravhaug
Det skulle gå 70 år til neste utgrav­ing. Det var pro­fes­sor Anton Will­helm Brøg­ger og kon­ser­va­tor Sig­urd Grieg som fore­tok utgrav­ing av Rakne­hau­gen i 1939/40. De grov en sjakt helt inn til kjer­nen av hau­gen hvor de oppdaget en liten bran­ngrav, som Rakne­hau­gen var bygget  rundt. Den var cirka to meter i diam­e­ter, oval og en meter høy. Der ble det fun­net bein­rester fra et men­neske i  25–35 års alder. Man har ikke kun­net fast­slå kjønn. Dermed er det ingen tvil om at Rakne­hau­gen er en gravhaug.

Ver­dens eneste flaske­post som ikke ble fun­net i vann?
Et stykke over denne bran­ngraven ble det fun­net to flaske­poster -  hilsener fra Anders Lor­ange. Én flaske inneholdt åtte sølvmyn­ter — den andre et brev. Ver­dens eneste flaske­post som ikke var fun­net i vann. I brevet stod det: «Høistærede Granskerkolega. Salutem! Gid Nornene bedre løn­net ditt arbeide enn mitt. Så langt som hit kom jeg inn i Rakne­hau­gens indre, men måte vike for vanske­lighed­erne – grov derpå forgjeves en brønn på 61 fot i hau­gens topp, der dekker nu atter alt til, i det jeg ned­leg­ger dette minne om min nærværelse og denne led­ertråd for mine etter­føl­gere». Men heller ikke Brøg­ger og Grieg fant noen konge­grav eller grav­gaver, og gåten om kong Rakne var fremde­les ubesvart da de for­lot Rakne­hau­gen i 1940.

Dagfinn Skres under­søkelse i 1993
Neste gang hau­gen ble under­søkt var i 1993 da arke­olog Dagfinn Skre ville foreta en nærmere granskn­ing av Brøg­gers og Griegs under­søkelser i 1939–40.
Han åpnet en av de min­dre sjak­tene i nordøstre del av hau­gen. Etter en kri­tisk og nøye gjen­nom­gang kunne han slå fast:

  • Hau­gen er anlagt på et platå.
  • Under­søkelser av årringer indik­erer at tøm­meret er fra år 551 og byggeåret var år 552.
  • Brente bein var fra menneskeknokler.
  • Hau­gen rom­met en bran­ngrav uten gravgaver.
  • Hau­gen er en gravhaug.

Rakne­hau­gen som hopp­bakke:
Fra år 1955 til 1991 ble det arrangert hop­prenn på Rakne­hau­gen. Senere er det arrangert skirenn i hau­gens navn, men dette har foregått ved Kjusbakken.

Klikk på denne linken — og så på ett av rennene, så kom­mer spilleliste for alle årgan­gene opp på høyre side.

Raknehaugen utgravning

Fra Sig­urd Griegs utgrav­ing i 1939–40. Grieg avdekket et kul­lag med skalle­frag­menter fra et kre­mert men­neske på bun­nen av haugen.

Raknehaugen tjern

Rakne­hau­gen er mye besøkt av lokalbe­folknin­gen, spe­sielt skoleklasser. Ljø­godt­tjer­net er en såkalt isgrop, skapt da isbreene trakk seg tilbake for cirka 10.000 år siden.

Raknehaugen utgravning

Mon tro hva de tenkte, de som gravde ut Rakne­hau­gen i 1939–40 — de må ha blitt overveldet av dimen­sjonene og de tre lagene med tøm­mer de fant.


Rakne­hau­gen er nyfris­ert og 21 store og små bjørk­erer fjer­net. Stor takk til Jan F. Aurstad som har forestått hug­gin­gen. En del av det groveste tøm­meret er brukt til å lage sit­tebenker og bord.

Raknehaugrennet_1956

Rakne­hau­gren­net 1956. Foto: Aker­shus Fylkesmuseum